Dette blir min første bloggpost på vgb.no, men det blir helt garantert ikke min siste. Jeg kommer til å snakke om religion, filosofi og politikk, og jeg skal prøve å til en hver tid være saklig, rolig og høflig. Jeg er liberal, jeg tror ikke på sensur, så alle kommentarer vil få stå – med mindre det er direkte trusler om vold mot min person. Dette gjelder selv rasisme, selv om jeg kommer til å ta sterk avstand fra rasisme i alle former.
Ok, let’s get down to business.
Denne første bloggposten skal handle om hvorfor jeg er sosialliberalist og ikke – for eksempel – sosialist eller liberalist :Þ Jeg er medlem av Venstre, men jeg er ikke enig med mitt parti i alt – på langt nær.
Sosialliberalisme er ikke sosialisme, og det er ikke liberalisme i sin reneste form. Sosialisme går i bunn og grunn ut på at man skal utjevne likhetene i samfunnet så godt det lar seg gjøre. Det er sterkt beslektet til kommunisme, men de går ikke så langt som å si at alle skal være like. De mener at mennesker er født like, og at man derfor skal bestrebe at det ikke blir for stor forskjell mellom fattige og rike.
Liberalisme går rett og slett ut på at man skal ha total personlig frihet så lenge man ikke bruker vold eller trusler om vold mot andre, og så lenge man ikke hindrer andre i å bruke sin frie vilje (for eksempel gjennom svindel). Dette innebærer også at de er motstandere av skatt, i og med at skatt i sin natur er at man innkrever penger under trussel om vold mot en person som ikke nødvendigvis er enig i det pengene brukes til. Det er altså en utøvelse av voldstrussel mot et i utgangspunktet fredelig menneske.
Jeg er forresten klar over at dette er foreklinger, men hvis ikke hver
eneste bloggpost skal bli på størrelse med en masteroppgave MÅ MAN
nødvendigvis forenkle.
Jeg er mer liberal enn jeg er sosialist. Jeg mener at alt man får ved å bestrebe likhet er å ødelegge potensialet til et samfunn i og med at man ikke bestreber utvikling. Den norske skolen – spesielt på grunnskolenivå – er et perfekt eksempel: Man har et mål om hva elevene skal lære, og de elevene som ligger langt foran pensum blir ikke tatt hensyn til fordi "de trenger ikke hjelp" – de har med andre ord lært det de skal, og da er det ikke NØDVENDIG at de får yttelige utfordringer.
På den annen side er jeg ikke en liberalist. Jeg mener at samfunnet har andre nytter enn KUN å beskytte mot direkte vold.
Bare så det er klart: Selv i et liberalistisk samfunn vil det være nødvendig med en form for skatt, i og med at man må ha politi for å hindre vold. Det liberalister derimot mener er at man kun skal bruke vold for å HINDRE vold, og der mener jeg at de er inne på noe.
Og igjen skal jeg bruke skolen som eksempel.
Jeg er sterk motstander av den norske likhetsskolen. Ingen har godt av å skulle passe ned i en form som ikke er laget for en selv. Men Norge har skjønt noe mange andre ikke har: Hvis man skal unngå en fattig, voldelig underklasse, må man ha muligheten til fri utdanning. I USA, Frankrike, Storbritannia osv – og også her i Norge – er de fattige enormt overrepresentert på kriminalstatistikken. Det følger derfor logisk at hvis man har store mengder mennesker som såvidt klarer seg i samfunnet, vil dette føre til at man får store mengder mennesker som er villige til å begå forbrytelser fordi de egentlig ikke har noe å tape.
Slik jeg ser det er utdanning svaret. Noen må nødvendigvis ha "dårligere" jobber i samfunnet, men så lenge de har alle muligheter til å ta seg utdanning har de alltid håpet, og de kan ikke skylde på noen andre enn seg selv. Den som er født fattig i et land med fri utdanning kan alltid gjøre noe med det. Med andre ord er - etter min mening – å kreve inn skatt til å gi fri utdanning faktisk forsvarlig fordi det bidrar til å minske volden i et samfunn. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det ønskelig å sørge for fri utdanning.
Når det er sagt, er ikke den norske utdanningsmodellen et godt alternativ. Det må åpnes for private skoler, siden de i stor grad vil fungere som pedagogiske konkurrenter til den offentlige skolen. Det er ingenting galt i å lage skoler kun for de flinkeste elevene – og skoler kun for de som sliter – i og med at disse skolene faktisk vil være tilpasset de elevene som GÅR der! Det vil IKKE føre til at de "dårligste" lærerne går til skolene der elevene er svakere, fordi det ikke på noen måte er lettere å lære matte til de som sliter – heller omvendt. Jeg har jobbet en del som lærer, og det å jobbe med flinke elever er stort sett problemfritt – utover jobben med å gi dem en utfordring. De flinkeste lærerne er således de som jobber med de SVAKESTE elevene. Etter mitt syn er det helt essensielt å få forandret på den norske likhetsskolen, og det viktigste virkemidlet er å åpne for ikke-religiøse privatskoler (dette inkluderer selvfølgelig også ikke-kristne) – det vil fort etablere seg et marked for både de svakeste og de sterkeste i samfunnet.
Nå er det sikkert en del som mener at det jeg skriver om fri utdanning og det jeg skriver om privatskoler ikke kan kombineres – men det er feil. Det er ikke noe galt i at staten helt eller delvis finansierer privatskoler slik det fungerer i dag. Staten kan etablere en makspris som er levelig for alle, og finansiere resten – så privatskolene har frie tøyler i forhold til pengebruken, så lenge de holder seg innenfor rammene som forhandles frem med staten. På denne måten får vi BÅDE mangfold OG rett til "fri" utdanning (selv om jeg vet at skatt ikke betyr GRATIS utdanning).
Well, that’s my two cents. Jeg kommer til å komme med flere blogginlegg av tilsvarende karakter utover, og det kommer til å komme en del sleivspark til religion i tiden som kommer. Stikk innom en gang iblant
-Z-
Tips oss hvis dette innlegget er upassende